Hei igjen!

Her kommer bilder. Mye bevegelse og litt samarbeidsproblemer mellom objekt og fotograf. Men de er skjønne!

Mvh Vera

ALBUM

Hei!

Sliter med skjermkort på pc om dagen. Så nå sitter jeg og knoter på mobilen. Det kommer bilder så fort jeg får gutta hjem fra jobb. Jeg anser meg som praktisk anlagt. Gyver på biler og andre garasjerelaterte saker. Men med data som hoster og lyser i blått (nydelig farge foresten), går jeg retrett og innrømmer nederlaget. Det minner meg om eviglange timer på sløyden der nidtidig pussing aldri ble bra nok, litt til osv....Så nå går jeg i radius rundt pc og håper den ikke prøver seg på noe tull...

De små er supermyke og kosete. Hadde tre små barn på besøk her i dag som virkelig trodde det var filledukker. Og smånøstene levde opp til sitt rykte og hang slapt i små hender uten et eneste knurr. Det ble voksne som måtte gripe inn og redde dem fra å være bokstavelige ragdoll.

Så da blir det frem med kamera i morgen og velkommen til helga dere det gjelder. Her blir det valgets kvaler og flere venter spent.

Jeg er så glad for trivelige familier som vil la en ragdoll eie dem.

Jeg merker tida går fort og koser meg med dem så lenge jeg kan. Snart blir det nye hjem som får oppleve dette.

Mvh Vera fra mobil (puh)

Jeg oppdaterer midt i uka og da blir det mellom ukene i alder.

Nå skjer det fremgang hver dag. De hopper og ruller uanstrengt. Kroppbeherskelsen er på stell. Nå merkes det at matinntaket ikke bare er kattemors melk og dotreningen er nå i fokus. De har prøvd å smake på kattesanden, men innsett at dette ikke er mat. Hva er det da? I dag så jeg en liten dam der som viser at de begynner å skjønne poenget og instinktet begynner nå å slå til. Katter er renslige av natur, det er helt sikkert.

Jeg har prøvd å ta bilder av dem. Fra nå av blir det bare i dagslys. Jeg måtte innse nederlaget i kveld og bruke blits. 

Jeg takker hjertlig for alle koselige e-poster og hilsninger.

Så her er de, nesten fem uker. Linken ligger også på kattungesiden:

ALBUM

Mvh Vera

Nå er det ingenting som hindrer dem i å utforske den store verden. De er mye mer våkne og nyskjerrige på alt. Kattemor har igjen plassert seg noen stunder i vinduskarmen for å kikke ut, noe som viser at livet ikke lenger er 24/7 når det gjelder å gi alt til de små. Små tenner biter på det meste og det klør sikkert litt. De legger på seg veldig bra og enda er det melkebaren som fenger.

Det er utrolig hvor spennende det er bare å snuse på matter, golvet, hverandre, oss mennesker og i luften. De går løs på hverandre og diverse teppekanter skal drepes hele tiden. Jeg legger merke til at de er veldig opptatt av oss mennesker og vil hele tiden bli løftet opp. Da legger de seg godt til rette og nyter alt som er nytt av omgivelser.

Jeg har nå funnet navn til dem - endelig.

Her er de små røverne:

ALBUM

Hvor blir det av tiden?

I dag klarte en av de små røverne å klatre over kanten på kattungekassa. De er så utrolig sosiale. De har mye å fortelle til disse store rare ansiktene som dukker opp, og elsker å bli båret rundt av oss. Så i dag må grinden opp. Jeg trodde det var tidsnok neste helg...

Gutten, som er brun colourpoint, har gitt meg endel hjertebank og panikk. Han er ragdoll helt ut i potene. Når han sover, er han totalt avslappet, tungen lett ut i munnviken, på ryggen med alle poter rett ut. Jeg rister lett i ham,  men han er helt slapp. Da griper jeg ham opp med hamrende hjerte....han er fremdeles helt livløs, inntil han våkner med et hyl og skjønner ingenting. Jeg puster ut. Dette har blitt nesten en daglig seanse, og jeg lærer ikke.
Han har funnet melkekranen som ligger helt opp under framlabben til kattemor og der ligger han i fred og ro. Jeg mistenker ham for å være stappmett det meste av tiden. Men når søstrene egger opp til kamp, kommer gutten frem i ham og han blir med å jakte på alt av ører, haler og diverse andre ting som kan tas.

Begge mitted jentene er blitt noen yndige små berter som kommer til åpningen i kassa med en gang noen titter inn. De har mye å fortelle og vil gjerne ut i den store verden (les stua). Colourpoint jenta er litt mer lik broren og trives godt i melkebaren. 

Jeg har virkelig opplevd girlpower i kullene så langt.

Jeg har også vært så heldig å få min store drøm oppfylt. Har lenge ønsket meg en blå mitted hanne med bliss. Og nå var jeg og Tove som driver oppdrettet Kjernekrokens i Sverige forrige fredag og hentet oss en skjønn gutt hos Krickelins oppdrett. Vi ser frem til nye lovende kombinasjoner og forhåpentligvis gjør han det bra på utstilling også. Enn så lenge er han en liten kattunge som lever hos Tove og hennes familie. Jeg kommer med enkeltbilder av de små snart. Dra musen over bildet på forsiden, så ser dere enkeltbilde av gutten.

Mvh Vera

Nå ligger fire små nøster i kassen og dier, tre jenter og en gutt. De legger på seg i rekordfart og gutten er størst og en stayer uten like. Jeg er vant med at guttene i kullene har vært de minste fra begynnelsen av og tatt igjen søstrene sine først ved fire-fem ukers alder. Her er det en sumobryter som overhode ikke bryr seg om "damene først". Han baner vei og radiusen rundt patten hans uten hår viser at en slags omvendt Pascalligning er aktuelt her.

At det er store krefter i sving, viser vekta. I en alder av tre dager, har han nå bikket 200 gr. Jeg nevner også at den førstefødte (fem foster), en gutt på 120 gr sannsynligvis var dødfødt. Jeg var oppe og sjekket kattemor kl fire på natten. Da sov hun godt, så jeg stilte klokka på syv. Da var det allerede født tre stykker. Denne store flotte gutten var helt renvasket og avnaglet av kattemor. Det er tydelig at han hadde fått den aller beste behandling. Jeg er sikker på at de tre første kom med hodet først. Det viste røntgenbildet  tatt et par dager før. Men 120 gr på en førstegangsfødende, tyder på at han nok hadde brukt for lang tid i fødselskanalen. Jeg kan bare gruble på om om mitt nærvær hadde gjort noen forskjell...

Carmen er en flink førstegangsmor, og så langt går alt knirkefritt. Jeg kikker nå nyskjerrig etter farge og variant. Kan få både colourpoint, mitted og bicolour (high mitted) i dette kullet. Så langt ser alle brune ut.

Mvh Vera 

Har ikke brukt så mye tid på spennende uke-for-uke oppdateringer denne gangen. Men en margin på pluss/minus to-tre uker.

Det begynte med et avbrekk i mine hunners utrolige regelmessige løpetider med bare noen få dagers marginer. Januar, februar (siste uka), april (siste dagene), juni og etter det bråstopp til neste vår. Noen ganger en velsignelse og andre ganger endeløs venting og alt mulig av duppeditter som skal lokke frem noen kjærkomne hormoner.

Min logistikk fremover mot våren 2012 ble noe komplisert med katter som løp så likt. Ikke optimalt med kull samtidig. Hadde bare den yngste, Carmen, tatt seg en gang nå i høst, så hadde hele opplegget vært løst. Vel, hun lå på gangen og jeg strøk på magen og hennes vanligvis jomfruelige små hvite knopper. I samtalens løp (med noen andre), mistet jeg interessen da jeg følte noe mer en små lyse patter. Jeg kikket ned og satte  blikket rett på blinkende fyrlys der nede i den lyse skogen av pels. Struttende og veldig interessert i å la matmor få siste statusoppdatering. På vekten (som ble montert på rekordtid) lyste 200 ekstra gram mot meg.  

Samme kombinasjon var allerede planlagt, og nå klaffer tidspunktet slik at jeg rekker å bli ordentlig kjent med de små rakkerne før neste kull ut. 

Status i dag er vektøkning på 1200 gr, magen seget noe ned, patter setter melk og hun grafser rundt i huset. Kattehule med varmeteppe, pelskanter og rent lin er nok litt i overkant stilig for instinkter som bare søker etter litt ly og fred. Hun har ikke hatt redusert temp enda, eller slimpropp gått. Så da går dagene.....går og går. Har heldigvis ryddet ekstra fri denne uka. Til helga blir det ungommer her utover uka. Så strenge antibac-restriksjoner blir nå innført i heimen. 

Jeg velger å sende inn kollamasken for å teste om kattemor har orm i det hele tatt. Om negativt, venter jeg å utsette de små for avmaskning til de blir eldre. Har tidligere dårlige erfaringer i å putte slike kjemikalier i små kattepuser på tre uker.

Så nå teller jeg ned dagene. Jeg forventer tre varianter: colourpoint, mitted og high mitted.

Dette er en ny kombinasjon som jeg er veldig spent på blir bra.

Så fort alt er overstått, oppdaterer jeg kattungesiden.

Klem Vera

Heisann!

Ja, da blir det et nytt forsøk. Var akkurat ferdig med innlegget da jeg mistet kontakten med websiden. Trenger jeg si at alt jeg hadde skrevet ble borte?

Nok om det. Hanne og hunner er i fertil utakt om dagen. NonStop er blitt meget fertil i sin oppførsel igjen og jeg skjønner ikke hvorfor jeg lengtet etter dette?! Eneste grunnen må være - kattunger. Hunnene har nå hatt en stille periode siden i sommer, så de blåser i hva jeg og kattefar ønsker...

Har vært og tittet på hannen i siste kullet mitt og ble meget fornøyd med det jeg så. Nydelig silkepels og gemytt. Kom nyskjerrig bort til meg og hilste og kontakten ble gjenopprettet. Han bikket året i august.

Ene ragdollfrøkena så anklagende på meg her om dagen da hun ville ut og bråstoppet fordi det var "ekkelt" ute. Natten hadde lagt igjen kuldegrader og snø. Jeg får ta det som et komplement at hun tillegger mer slike superkrefter. Har riktignok pakket bort sykkelen, men motvillig. Skiene gliser proposjonalt med gradestokken. Det ble en tirade av kjeft da hun kvikt returnerte til godstolen. Og matmor gikk fornøyd inn igjen, glad over at utelek endte superraskt.

Mvh Vera

Nå er to dager på katteutstilling unnagjort. Begge kattene fikk supre bedømmelser og jeg oppdaget at den mest kritiske dommeren egentlig er meg selv...Carmen ble tatt ut og nominert til panel lørdagen. NonStop, nybakt Champion, reddet inntrykket fra forrige gang og oppførte seg eksemplarisk på dommerbordet denne gangen. Nesten en litt gjespende fremtreden og veldig ragdoll!

Skikkelig gøy å møte andre og prate katt, katt og atter katt uten at noen lurer på om det er på tide med en pille...

Denne gangen lot jeg meg sjarmere av et Devon Rex kull og jeg må innrømme at de små plysj-nøstene med store ører og skrukkete hud er noe av det søteste som finnes. De er så utrolig varme å ta på! Små søte gremlins som nesten ikke røyter...

Ellers er katteutstillinger et fint sted å være for alle som vil lære om katteraser. Om man går med en katteoppdretter i magen, eller usikker på hvilken rase som skal velges - dra på katteutstilling! Å følge med på dommernes kommentarer, snakke med oppdrettere og gå langs burene og se kattene "live" er veldig lærerikt og ingen spørsmål overflødige. Også huskatter vises frem.

Alt i alt ei kjekke helg!!!

Mvh Vera

Nå er det virkelig hyggelig å være ute. Jeg tror det nesten ikke at minusgradene er borte og sandalene igjen er aktuelle. I vinter trodde jeg virkelig ikke at det noensinne skulle bli vår igjen. Men nå er det bare å senke skuldrene og nyte varmen. Kattene synes også dette er stas og værer i luften hele tiden. Mange nye og spennende dufter! Jeg skal på utstilling til Lillestrøm i første halvdel av mai og utsetter nå vårbørstingen til etterpå. Vil jo gjerne vise dem med krage og flott hale. Men akk, nå merkes røytingen og mikrotynne hår sniker seg inn overalt. Brødbaking er nå med en ny ingrediens....jeg nevner ikke mer.

Etter utstillingen blir det fart i sakene og vekk med vinterpelsen!!! Dette er første gangen jeg drar med to katter samtidig og jeg håper logistikken går greit. Gleder meg til å se mange flotte katter og ikke minst - raggiser igjen. De to kattene jeg skal ha med, har ganske forskjellig pels og jeg tror det må noe eksperimentering til nå snart, slik at showbadingen går greit.

Jeg gleder meg til å prøve en ny kombinasjon på kattunger i år også. Det er alltid så spennende å se hvordan arv slår til og hvilke trekk som blir fremtredende fra foreldrene.

Mvh. Vera